S-video (også kjent som Y/C, hvor Y er sort-hvit informasjon og C er farge informasjon) regnes som en høykvalitets standard for overføring av analoge video signaler fordi den i motsetning til Composite Video bruker 2 ledere for signaloverføringen og dermed skal gi mindre interference. ”De-facto standard” for S-video interfacene (også kallt S-VHS i enkelte miljøer) er en 4-pins mini-DIN connector (men også BNC, Scart og 7-pin mini DIN brukes enkelte ganger). Composite video beskrives ofte som CVBS. Det har gjennom årene oppstått mange beskrivelser av hva CVBS står for. Noen sier «Closed Video brodcast System» mens andre velger å tro det står for «Composite Video Baseband Signal». Andre mener det står for «Color, Vision, Blanking, Synchronisation». Kanskje det er en blanding av alt dette. Det viktigste er at når noen referer til Composite eller CVBS så er vi enig om hvilke signal det er snakk om. Som oftest benyttes det en såkalt RCA konnektor (ofte gul farge på plasthetten) for dette signalet, mens industrielle produkter benytter en BNC konnektor som kan skrues fast.
Composite video FM koder både Luminance (lysstyrke) og Chrominace (farge) på en og samme 75 ohm’s kabel (typisk RG59). NTSC, PAL og SECAM er standarder som hører inn under Composite standarden. Composite video kan kjøres over ca 10-15 meter før det blir synlig dårligere bilde. Men i motsetning til mange andre standarder for overføring av bildesignaler, så er det store variasjoner for Composite/CVBS. I hovedsak er definisjonene basert på hvilken båndbredde som benyttes. Men ettersom fargesignalene var noe som ble lagt til etter at standarden var «definert» benyttes en del av båndbredden til fargegjengivelse. Dette medfører at det f.eks ikke finnes en definert oppløsning på bildene som overføres med CVBS teknologi. Bare en estimert oppløsning (ca oppløsning).
En annen standard som er brukt er ”Component video”, også referert til som Y/Pb/Pr for analog komponenter og Y/Cb/Cr for digitale komponenter. Kabelen som benyttes er på 3 x 75 ohm’s. Forskjellen fra de 2 andre er i hovedsak at video signalet blir enda noe bedre. HDTV og DVD er 2 enheter som bruker Component video. Også Component Video benytter RCA eller BNC konnektorer. De siste årene (fra rundt 2005) har imidlertid video over IP blitt vesentlig mer populært pga bedring av bildekvalitet som oppløsning, fargedybde, «frame» hastighet (dvs antall bilder pr minutt), etc.
Bruk av composite vers. firewire ved visning av video og bilder
Etter hvert har IEEE 1394 (Firewire) og seriell overføring vha USB interface (til en viss grad), blitt standard overføring for høykvalitets digital kamera (USB ligger fortsatt LANGT bak Firewire mht båndbredde, men bilder kan som oftest likevel overføres med akseptabel kvalitet). Men Composite og S-Video lever i beste velgående parallelt med den digitale verden. Det er imidlertid kvalitetsforskjell på bildene. Irontech laget et system med Firewire kamera som kunne brukes som overvåkingskamera. Vi valgte det billigste kamera og den billigste linsen vi fant (Firewire kamera er i utgangspunktet dyrere enn composite kamera). Likevel var kvalitetsforskjellen stor. Det første og mest iøynefallende da det ble kjørt opp var fargene. Composite bildet ga en «utvasket» farge som om det var brukt vannfarger. Dette stemmer godt overens med forventningene ettersom composite i utgangspunktet ble utviklet for monokrome bilder på slutten av 50-tallet. Senere ble noe av båndbredden tatt for å legge til farger. Dermed ble den tiltenkte oppløsningen på 720 linjer redusert ganske mye (ca 30%). For mange systemer medfører dette en reell oppløsning på ca 500 x 400 punkter. Hovedårsaken er at frekvensen er forhåndsdefinert og at det er vanskelig å pakke f.eks. lys og farge på en mer effektiv måte sammen med bildeinformasjonen på en enkelt leder., Farge og lys blir ved bruk av composite signaler lagt på bildet når det har kommet frem til skjermen. Om en sammenlikner 2 like bilder, tatt mhv composite og Firewire, vil det se ut som om det er brukt vannfarger (samme som våre barn benytter når de tegner) på composite bildet fordi farge og lysinformasjonen er lagt til i ettertid. Firewire får klare og sterke farger til sammenlikning. Firewire kan dessuten leveres med vesentlig høyere oppløsning/bildepunkter (ca 2400 x 1600). Firewire gir ikke bildestøy på samme måte som composite.
Men composite signalet kan også benyttes til nyere statndarder som f.eks. 720i og 1080i mens 720p og 1080p krever annen interface. Årsaken til dette er at 720i og 1080i benytter en såkalt interlaced bildeoppfriskningsteknikk. 720 og 1080 referer til antall linjer på skjermen. Dette har igjen en relasjon til antall punkter på skjermen. 720 er det samme som tradisjonell «HD» oppløsning mens 1080 relaterer seg til det som kalles «Full HD». HD (720 standarden) gir altså 720 linjer. 720i er en interlaced standard som oppfrisker annenhver linje i bildet når bildet tegnes, mens P standarden oppdaterer hver linje. P standarden ble tidligere beskrevet som «Non-interlaced» mens den nå kalles progresive scan. Progressive oppdatering krever imidlertid høyere bildeoppfriskning (båndbredde) enn det composite signalet kan tilby.
Firewire trenger ikke den kraftkrevende prosessorkraften som f.eks. USB, og er derfor bedre egnet til industrielle videoapplikasjoner da det kan brukes små vifteløse embedded PC løsninger fremfor store kraftkrevende «dual core» løsninger. En løsning med Firewire eller USB støtter dessuten bruk av vesentlig flere innstillingsmuligheter slik at en både kan zoome, flytte bilder, analysere, endre lys og farge, etc, etc direkte på skjermen ved bruk av f.eks. touch screen, samt trådløs overføring av høykvalitetsbilder.
Det antas imidlertid at Thunderbolt vil overta en større markedsandel av høyhastighets overføring.
Elektrisk interface
Pin-layout for analoge signaler er som følger:
S-Video (4-pin konnektor)
Tegningen viser pinout på kabel enden
| Pin# | Signal |
|---|---|
| 1 | Luminance return |
| 2 | Chrominance return |
| 3 | Luminance |
| 4 | Chrominance |
Luminance = Y
Chrominance = C
Den senere tiden hard et også dukket opp 7-pins og 9-pins konnektorer som benevnes som S-video.(ref tegningene nedenfor). På disse er som oftest pin 5-9 ikke i bruk. Noen avarter finnes imidlertid og gjør at enkelte skjermkort leverandører benytter «ustandardiserte» layout på pinout.
Men ettersom det som oftest er ledige pinner kan de brukes til f.eks. component video, såfremt de er montert på PC og skjermsiden. Om disse pinnene kun er tilgjengelig på kabelen vil det nødvendigvis passe dårlig med 4-pins utgaven av S-video.
Tegningen viser pinout på kabel enden
Pin 5 til pin 7 – not connected
Tegningen viser pinout på kabel enden
Pin 5 til pin 9 – not connected
S-Video (4-pin konnektor)
Vi har valgt å vise han enden på denne (dvs kabel enden) ettersom denne enden er mer beskrivende på en tegning.
Video connection
| Pin# | Signal |
|---|---|
| T | Compositie video inn eller ut |
| S | Compositie video return |
Ettersom konnektoren i stor grad også brukes for audio har vi valgt å ta med beskrivelsen på denne siden selv om den burde stå på en egen audio side.
Audio connection
| Pin# | Signal |
|---|---|
| T | Audio inn eller ut |
| S | Audio return |
Analog Component6 video er også kalt YPbPr eller CAV (Component Analog Video), mens den digitale utgaven er kalt YCbCr.
Component video (RCA konnektor)
| Pin# | Signal |
|---|---|
| Y | Luminance |
| Pb | Blå minus luminance |
| Pr | Rød minus luminance |
Component video støtter video standarder som f.eks. 480i, 480p, 576i, 576p, 720p og 1080p. Denne form for video overføring støtter dermed også HDTV og VGA. Det er dermed mulig med overgang fra f.eks. Component video til 15-pins VGA og HDTV som benytter Scart.
Copyright © 2020
Jørn Jensen
Gjengitt med tillatelse.
Om ønsker informasjon som ikke finnes på våre sider, ber vi deg kontakte oss med f.eks. en mail til vår support avdeling. Vi vil da forsøke å få opp mer informasjon så raskt som mulig.